Snjór

Snjór

Ordet snø eller sne stammer fra norrøne snjór. Sne er nedbør i form av gjennomsiktige krystaller av is. Krystallene er som regel sekskantige og hver krystall er unik, det finnes ikke to like. En snøkrystall kan bli 7-10 cm i diameter.

bilde av krystaller.jpg

100 ord for snø

De samiske og eskimoiske språkene har over 100 ord som sier noe om snø og egenskapene til snø, for eksempel om den er våt, tørr eller tung. Naturfolk som lever av og med naturen har sannsynligvis behov for et større presisjonsnivå for overlevelse.

Hvorfor er snøen hvit?

At snøen er hvit handler ikke om snøen i seg selv, men om hvordan lys reflekteres. Sollyset består av mange farger som til sammen fremtrer som hvitt lys. Når sollyset treffer en ren snøflate reflekteres det meste av lyset. Det reflekterte lyset er identisk med lyset som traff snøflaten, og snøen vil framtre som hvit.

Forsøker du derimot å reflektere lyset gjennom et prisme, vil noe annet skje: Prismet vil sørge for at fargene brytes forskjellig, og dermed får en fram de ulike fargene i det hvite lyset. Dette er det samme vi ser når sollyset går gjennom vanndråper, med regnbue som resultat.

De færreste overflater reflekterer lyset like direkte som det en snøflate gjør. I de fleste tilfeller vil sollyset også bli absorbert når det treffer noe i naturen. Hvilke deler av lyset som blir absorbert varierer. Nå er det slik at en gjenstand som absorberer for eksempel den grønne delen av lyset, i neste omgang også vil sende ut dette lyset.

Snøfnugg kan være tunge - bare de er mange nok

Snøen består i utgangspunktet av sekskantede krystaller. Ved lav temperatur er krystallene "skarpe", og bidrar til å holde snøfnuggene fra hverandre. Våt snø, eller snø som drives sammen i fonner av vinden kan oppnå langt større tetthet. Når fokksnøen blir så tung, er det fordi vinden sliper ned krystallene til meget små partikler mens den blåser snøfnuggene bortover. Dermed blir det mulig å pakke snøen tett.