Torsdags morgen, den 6.januar møtte vi alle opp på Gardermoen for å sette ut på den store reisen mot Latin-Amerika. Flyreisen gikk bra tross i litt stress i Houston, men vi rakk heldigvis flyet, selv om de ansatte på flyplassen tullet en del. Vel fremme i Guatemala møtte vi Audun etter mye mas med bagasjen til noen som ikke kom, den var blitt igjen i Frankfurt. Vi kom oss av gårde til hotellet der vi overnattet for så å dra videre til Antigua neste dag. Til vår store forskrekkelse våknet vi første dagen i Guatemala til en enorm edderkopp som vandret fornøyd rundt på rommet vårt. Vi fikk heldigvis fanget den og lot den ligge i buret til vi dro. Den het Bob.

Etter at vi hadde streifet gatene i Antigua første dagen etter et sted å bo, dro vi alle samlet til et kaffemuseum. Der lærte vi en hel del om prosessen bak kaffeproduksjon samt en del om mayakulturens musikk. Vi tok lokal buss både frem og tilbake, noe som kunne underholdt alle og enhver. Vi opplevde blant annet eksploderende dekk samtidig som en mann gladelig underholdt hele bussen med sitt ballongshow, der han lærte oss å lage ballonglarver og andre figurer. På kvelden spiste vi samlet på en indisk restaurant. Det viste seg at det var kaldt og godt i Guatemala etter mørkets frembrudd.

Etter en tidlig oppvåkning på lørdag (fordi vi legger oss ca 9) spiste vi frokost og sjekket ut folkelivet i vakre Antigua. Noen av oss rotet oss virkelig inn i de innfødtes verden, og fikk oppleve kanskje mer enn de ønsket. De overlevde også dette. Klokken 1 (ca) var det tid for å dra av gårde for å bestige den fryktede vulkanen Pacaya, som ligger på samme høyde som Galdhøpiggen. Vulkanen er fremdeles svært aktiv og hadde et utbrudd i slutten av mai 2010. Dette så vi tydelige rester av på vei opp, vi kunne kjenne varmen fra jorden og enorme mengder aske inntok skoene våre. Bussturen opp til selve vulkanen var også et eventyr. Den 1,5 times lange turen ble utvidet med et par timer grunnet veiarbeid, og derfor tok vi en meget festlig omvei rundt fjellet. Dette var krevende for den som måtte på toalettet, veiene på akkurat dette fjellet var ikke av beste kvalitet. Generelt er sjåføropplæringen heller ueksisterende og dette fører til et ganske intenst trafikkbilde. En sen kveld (sengetid ca 10) førte til en god natts søvn, der vi faktisk sov helt til 7. Noen av oss bodde på et hotell som akkurat denne dagen pusset opp i dusjen, og dette resulterte i at vi la oss med heller skitne ben og litt svette nakker.

Søndag var vi som sagt oppe så sent som i 7 tiden, og vi kom oss opp for å spise frokost på kafé. (Maten til nå har vært mer eller mindre bare turistmat, og ingen store mageproblemer har meldt seg.) Etter lunsj og en times avslapping i parken bar det av gårde til San Pedro, der vi nå skal tilbringe 2 hele uker med språkskole. Turen til San Pedro tok ca 3 timer pluss en båttur over innsjøen Atitlan der de aller fleste av oss ble litt våte grunnet masse bølger. Spansken til nå har hatt sine små mangler, og vi gleder oss alle til spanskkunnskapene blir bedre. Vi ble innlosjert hos forskjellige familier, 2 og 2. Familiene er koselige og alle har det finfint.

Mandag var første dag på språkskolen. Nå sitter vi og slikker de siste solstrålene for dagen i minst 30 graders varme og venter på at vi skal ha resten av dagens spanskundervisning. Vi har allerede fått både fregner på nesa og skille på skuldrene, så dette lover godt!

Hilsen Andrea og Marit pluss resten som koser seg i varmere strøk!