Bratt friluftsliv - Himalaya

Oppdatert: 24.11.2011 12:36

Blogg skrevet av Sondre Hinze (stipendiat) 23. mars dro 15 spente mennesker fra Valdres folkehøgskule. Destinasjonen var Nepal. 13 elever, en stipendiat og en lærer var klar for tre uker med trekking, landsbyliv og byferie. Etter en reise på totalt 24 timer ankom vi Kathmandu.

Tidlig neste morgen tok vi et lite lokalfly til Lukla, stedet der trekkingen skulle starte. Flyplassen vi landet på bestod av en alt for kort rullebane i motbakke og et lite terminalbygg for bagasjeutlevering.

Vi slappet av noen timer i Lukla før vi begynte å gå. Turen gikk til Phakding. Lukla ligger 2886 moh. Og phakding er ikke mer enn 2600 moh. Så første dagen gikk i utforbakke. Tre timers rolig gange var en fin start på turen. Allerede denne dagen kjente de minst hardføre (les stippen) å kjenne høyden. Neste dag ble den hardeste etappen. Vi gikk omkring 22 km og steg drøyt 800 høydemeter opp til Namche Bazaar. Det florerte i vonde hoder og løse mager, men vi kom fram til slutt. Det var deilig at vi da hadde to hviledager i Namche før turen gikk videre. Første hviledag var vi på Sherpamuseum. Der møtte vi en fotograf som solgte postkort med egne motiver. Det viste seg at han hadde vært flere ganger i Fagernes. Neste morgen våknet vi til snøvær. Bakken var helt hvit og det dalte våte snøfiller utenfor vinduene våre, men til vi hadde gjort oss klare for dagens tur opp til flyplassen og et utkikkspunkt til Mount Everest, var det blitt opphold og stiene var så å si bare.

Neste etappe var opp til tempellandsbyen Tengboche. På veien dit fikk vi se både Ama Dablam, vedens fineste fjell og verdens høyeste fjell, Mount Everest. Denne natten sov vi på 3875 moh. På kvelden i Tengboche var det mange som hadde vondt i hodet, så da tok guidene våre en skikkelig omgang med massasje. Starten på neste etappe ble en gjørmete affære. Det hadde snødd litt i løpet av natten, og vi startet i nedoverbakke. Mot alle odds var det ingen som gikk over ende. Landsbyen vi endte opp i het Dingboche. Den ligger 4260 moh. og er rett nedenfor Ama Dablam. Så her hadde vi virkelig perfekt utsikt. Vi tilbrakte to netter i Dingboche. Aklimatiseringsdagen vår ble en kort dagstur oppover i dalen. Det var fler i klassen som ble dårlige. Både hodepine og oppkast gjorde seg gjeldene.

Kveldene på trekkingturen gikk for det meste med til kortspilling og avslapping i fellesrommet på lodgene. Det gikk mye i president og mattis, eller litt enklere kortspill som idiot. Mange brukte også kveldene til å skrive ned litt om hver dag, så det skulle bli lettere å huske detaljene fra turen når vi kom hjem.

Turen videre fra Dingboche gikk til Lobuche. På veien dit gikk vi forbi en gravplass for sherpaer som har omkommet på Everest. Den dagen var det også noen i klassen som ble bedre kjent med dyrelivet i Nepal, nærmere bestemt hesten. Når kroppen ikke lystret var det godt å kunne ty til hjelp fra dyreriket. Lobuche ligger ved enden av Khumbubreen. Det er den breen som må forseres hvis man skal klatre everest fra sørsiden. Base Camp ligger rett under brefallet, så neste dag var en brevandring. Synd at breen var totalt dekket av stein og grus. Denne dagen gikk turen til Everest Base Camp. Det var deilig å komme fram til målet for turen. Endelig var vi der vi skulle komme. Lenger inn var det ikke mulig å gå. Det var litt rart å stå på 5363 moh. og vite at det fortsatt var over 3000 meter opp til toppen av verden. For min del var det lite fristende å fortsette oppover. Men jeg er ekstremt glad for at vi nådde fram, og i tillegg at hele klassen klarte det. Vi var der sammen.

Etter turen til EBC gikk vi tilbake til vårt høyestliggende overnattingssted, Gorak Shep 5180 moh. Neste morgen var det grytidlig opp. Vi var klare til å gå mot toppen av Kala Pattar kl 05.00. Veien mot toppen var kald. Veldig kald. Uten solen framme og høyt oppe. De siste 100 høydemeterne var tunge å klatre opp. Man merket at kroppen fikk mindre oksygen enn den trengte og at tempoet derfor dalte. Men vi nådde toppen. Og for et syn det var å se solen stige opp bak verdens høyeste fjell og kjenne varmen den brakte med seg. I et lite øyeblikk på toppen følte jeg meg nesten uovervinnelig, før hodepinen og svimmelheten røsket meg tilbake til virkeligheten. Da vi kom ned til lodgen igjen fikk vi en etterlengtet frokost, før turen gikk videre nedover. Da stoppet vi ikke før vi var helt nede på 3900 moh. i Pangboche. Planen var egentlig å sove i Periche på 4200 moh., men vi fortsatte for å gjøre neste dags etappe litt kortere. Det resulterte i en dagsetappe på 12 timer, fra 05.00 til 17.00.

Neste etappe gikk tilbake til Namche Bazaar. Det føltes som en hel evighet siden vi hadde vært der sist. Og følelsen jeg hadde var også en helt annen. Nå var jeg mer utålmodig på å komme meg ned i stedet for spent på hva som ventet meg. Nest siste dag på trekkingen gikk til Phakding. Man merket at klassen var rastløs og ville komme seg tilbake til Lukla. Og om man merket det siste kvelden i Phakding merket man det i  hvert fall neste dag. Tempoet var ikke veldig lavt den siste korte etappen tilbake til Lukla. Vel framme var det deilig å ta en etterlengtet dusj og en kaffe på Starbucks.

Trekkingen var en fantastisk opplevelse i nydelig natur. Vår neste opplevelse var veldig annerledes, men desto mer lærerik. Vi tok enda et lokalfly fra Lukla. Vi trodde det hadde vært ille å lande i Lukla, men det var før vi landet i landsbyen. Rullebanen var veldig kort, humpete og uasfaltert. Temperaturen var også en ganske annen her enn i fjellet. Antrekket var definitivt shorts og t- skjorte (for guttene, vel og merke. Jentene måtte ha lange bukser). De to første dagene i landsbyen gikk med til å handle inn skolebøker, maling og leker til skolen vi skulle pusse opp og besøke skolen. De to neste dagene brukte vi til å male og gjøre i stand tre klasserom for de yngste på skolen. Elevene hadde ferie mens vi jobbet, men siste dagen var ferien over. Da fikk vi møte elevene og vi delte ut skrivebøker, tegnebøker, blyanter, fargestifter og viskelær til stor glede hos både lærere og elever.

Nest siste kvelden i landsbyen hadde de gjort i stand en fest. De danset og sang i flere timer til ære for oss. Det var veldig koselig, og fint å oppleve lokalbefolkningen på nært hold. Ikke bare være i et turistifisert område.

De tre siste dagene våre i Nepal ble tilbrakt i Kathmandu. De to store tingene var shopping og massasje. De dristigste av oss tok også tatovering. En av dagene var sightseeing på programmet. Da var vi rundt på forskjellige templer i Kathmandu, både hinduistiske og buddhistiske.

14. april var vi vel hjemme i Norge igjen, proppfulle av inntrykk og litt klokere enn da vi dro tre uker tidligere.

Sondre Hinze (stipendiat)