Bratt friluftsliv - Himalaya
Oppdatert: 27.10.2010 11:10
Her kommer en liten turraport for å spre litt varme i disse snøfulle og kalde dagene.
Turen var i september.
Ett av målene for turen var å få oppleve Jotunheimen fra alle kanter, danne seg oversikt, og orietere seg over hvilke fjell som var hvor.
Logg skrevet av Camilla......
"Påsketur" i september
27-30.sept.2010
Mål: Bestige syv 2000 meters topper (Glittertind,
Glitterrundhøe, Loftet, Vesltinden, Store soleibottentind og to
til)
Lite informasjon var gitt, og spente var vi mandags morgen
da programmet for turen skulle fremlegges. Turen skulle startet
ikke med Galdhøpiggen, men med en litt lengre, men vel så heroisk
topp nemlig Glittertind på 2452 m.o.h. Men før vi skulle legge i
vei på vår vandring i Norges vakre natur ventet en nokså lang
kjøretur. Vi hadde et pit-stop på Beitostølen der ideen om
romperacer ble en hit, og etter litt fikk vi ordnet rompeakebrett
til samtlige på linjen. Nå var vi rustet og klar til en noen flotte
turer til fjells i lett snø, der aking skulle være en spennende
variasjon til nedturen. En liten vri på turen møtte oss, da Hannes
imponerte med en spennende overraskelse, nemlig olabilløp. Denne
ideen ble møtt med smil om munnen på samtlige, og vi fikk noen fine
timer i bakken. Konkurranseinstinkt er noe som står sterkt i gruppa
blant enkelte, og dette kom sterkt til uttrykk denne dagen. Vi
kjørte etterpå til Spiterstulen og vandret et par hundre høydemeter
opp i lia før vi slo leir og koste oss under stjernehimmelen på det
hvite teppet av snø som dekket bakken. Temperaturen denne natten
var godt ned under null, men den beinharde gjengen lot seg ikke
stoppe så det ble nok et utedøgn.
En koselig morgen med soloppgang og klar himmel møtte oss
denne dagen. Et strålende utgangspunkt til en bra dag. Turen gikk
ganske fort opp i en kjempe ur som fulgte oss hele veien opp, men
jo høyere opp i høyden vi kom, jo mer snø og jo tyngre ble det å
gå. En spenstig tur med godt mot på alle mann. Våre to sprekinger
(Kim Eivind og Jakob) valgte den korteste veien til topps, nemlig
loddrett opp. Dette var en tyngre tur enn planlagt, og det ble
første gang vi fikk se Kim Eivind sliten. En ny opplevelse.
Fantastisk utsikt over hele Norges fjellparadis, med såpebobler
flygende i vinden. Et godt påfunn. Romperacerene funket ikke
like bra som planlagt, men vi hadde det kjempe gøy. Vi stoppet
halvveis på nedturen og tok med oss Glitterrundhøe, 2089 m.o.h., på
veien. En veldig lett tjent 2000-meters topp J Det var en
lang dag, og tiden gikk fort. Det ble skumring før vi fikk
tatt turen videre for å finne en ny leir, men etter et hint fra en
kjenning fant vi et idyllisk sted rett ved et lite tjern.
Dagens meny var omelett med ost og tortillini, etterfulgt av bålkos
med marshmellows og grilla seigmenn. En koselig kveld.
Noen trøtte og vonde bein gjorde det vanskelig for alle å
fullføre alle turene denne gangen, dette førte til at noen ble
værende igjen ved bilen for å ta det litt med ro, mens vi andre
skulle ta en 5-7 timers tur til Loftet, 2170 m.o.h. ,etterfulgt av
Veslefjelltiden, 2157 m.o.h. Vi startet bra med å legge bak
oss 800 høydemeter ganske raskt, før vi fulgte dalen et lite stykke
innover. En helomvending møtte oss plutselig, da vi skulle klatre
loddrett opp fjellsiden, en liten utfordring, men som den gjengen
vi er, var dette en lett match. Videre gikk turen mye i slake
snødekte oppover bakker. Det var en dryg etappe før vi nådde det
første målet, men det var vel verdt det da vi endelig stod på
toppen. En ypperlig varde dominerte, og mange postkort bilder ble
tatt. En spennende utfordring var det å klatre over ryggen til
neste topp, og vår vinglepetter fikk igjen til et lite fall, men
denne gang langt fra like skummelt. Etappen gikk smertefritt
og greit. Nå kom den store utfordringen! Det viste seg at baksiden
av fjellet var dekket av en stor løs steinur, noe som gjorde det
vanskelig og skummelt å klatre ned. Vi måtte være uhyre forsiktige,
men noen småras var vanskelig å unngå. Det ble en psykisk
utfordring for noen da vi helt i enden av fjellsiden måtte buldre
litt for å komme oss ned. Tilbake turen var lang, og lenger enn
lang. Nå var det klart for turen videre innover Sognefjellet, for
nok en gang og skifte camp. En koselig haug litt oppi lia ble
leirstedet denne gang. Pølsegryte med kjøttdeig stod på
menyen. Det er merkelig hvor godt alt smaker på tur. En liten
bålseremoni fikk vi også i kveld, men det ble en nokså tidlig kveld
etter en lang dag.
Siste morningen under åpen himmel, og vi kjenner det blir
godt å komme tilbake til sivilisasjonen i det vi skal ta på oss
stivfrosne fjellsko, men motet er fortsatt på plass, og en ny tur
står for dør. Det begynner å tynnes ut i gjengen, også i dag var
det noen som stod over, selv om turen hadde blitt redusert fra tre
til en topp. Dagens mål var Store Soleibottntind, 2083 m.o.h. En
tur som gikk ganske raklig. Vi besteg raskt de høydemeterne vi
skulle bestige, og plutselig var vi på toppen. Jeg tror vi begynner
å bli ruset på 2000-meters topper. Det var nesten trist at vi ikke
skulle ta flere topper når vi først hadde kommet til toppet, men
men. Turen ned gikk ikke fullt så raklig, men vi gikk godt under
anbefalt tid fra Den norske turistforeningen, så tror vi skal være
godt fornøyde J En kjempe uke i solsteiken satte farge i bleike
ansikter, og gav oss minner for livet. Tusen takk til alle på
Fjellsport Himalaya for en kanon påsketur i slutten av
september.
Camilla
Fjellsport Himalaya