Bratt friluftsliv - Himalaya
Oppdatert: 19.03.2011 10:31
En tur vi ikke vil glemme!
De lett tilgjengelige fjellene i Lyngen bøy på fantastisk skikjøring og naturopplevelser. La noen av bildene som ble tatt tale for seg!
Blogg skrevet av Tor Olav og Roy Even
Vi ankom Tromsø lufthavn rundt klokken 17.00 mandag 7. mars,
deretter ventet en busstur på to timer til Lyngseidet. Der ble vi
positivt overrasket over standarden på hyttene vi fikk utdelt, to
hytter plassert på bryggekanten var ikke feil! Etter at vi hadde
fått pakket ut ruslet Hannes og et par frivillige bort til butikken
for å fikse middagsmat, første kvelden ble vi servert taco, den nøt
vi mens vi fulgte spent med på sesongpremieren av Paradise
hotel.
Etter en kjapp frokost, dukket guiden vår opp, en hyggelig
Tromsøværing ved navn Mikael. Etter litt prating og informasjon
ruslet vi 200-300 hundremeter og tok på oss skiene. Veldig kjekt at
fjellene ligger rett ved hytten og rett opp fra havet. Guiden vår
var flink til å la oss være med på avgjørelser som ble tatt, slik
at vi fikk brukt hjernen litt også. I det vi smøg oss over
tregrensen begynte været å vise seg, både tåke og skikkelig snøvær
var representert. Ikke langt ifra toppen bestemte Mikael at vi
skulle snu pga at terrenget begynte å bli vell krevende, da var det
bare å ta av fellene og kjøre kontrollert etter Mikael. Vi var
trygt nede igjen i løpet av ettermiddagen. Lasagne sto på menyen
denne kvelden, flere prøvde også badstuene som var plassert i
hyttene. Kvelden avsluttet med paradise hotel.
Dagen etter var ikke været på topp heller, men slikt stopper
aldri oss. Etter en kort kjøretur la vi i vei litt lenger nord. Vi
ble stadig utfordret av Mikael på å legge merke til naturtegn og
hensiktsmessige sportegn for å unngå ulykker. Skredfaren var
forresten gradert til mellom 3 og 4 i området på en skala fra 1-5,
så det var viktig å være på vakt. Turen gikk i stadig brattere
terreng, og vi måtte klyve de siste meterene til fots. Det var
ingen vits i å prøve oss på klatring helt til toppen, så vi kjørte
etter hvert nedover etter en kort matpause. Det blåste til dels
ganske mye under nedkjøringen, og hastighetene til elevene var
ganske variable. Noen suste ned den bratte fjellsiden, mens for
eksempel jeg (Roy Even) syntes hardt føre og vind ble i meste
laget. Jeg må innrømme at jeg var ganske redd etter et fall der jeg
skled et lite stykke, men kunne fortsette krøkkete nedover til en
hytte der vi tok en velfortjent lunsj. Litt action må man regne
med. Vi hadde fint skogsterreng på slutten langs en bekk ned til
veien igjen. Vel nede igjen lagde vi gryterett til middag og
TV-kvelden kan dere vel nesten gjette dere til. Camilla, Gry og
Stian tok til og med et bad fra bryggekanten, og var raske inn i
badstua. Spenstig gjort!
Neste dag våknet vi opp til nydelig vær, en motivert gjeng
sto klare på kaia klokken ni og ventet på fergen som skulle frakte
oss til andre siden av fjorden. Fjellet vi skulle bestige var bare
en liten fem minutters gåtur fra fergen, så da spente vi på oss
skiene, sjekket at alle hadde skrudd på skredsøkerne sine og ruslet
rolig op mot foten av fjellet. I rene påskeværet gikk vi i sikk
sakk opp fjellsiden, kort tid etter at vi passerte tregrensen
bestemte vi oss for å få i oss litt mat før vi skulle ta fatt på
den bratteste delen av fjellet. I strålende fint vær gikk den siste
etappen veldig fint, og vi ankom toppen halvannen time etter
lunsjen. På toppen ble det tid til litt fotografering og til å nyte
landskapet og utsikten, etter fem minutter var vi på vei ned igjen
fra den vindutsatte toppen. Nedfarten gikk for så vidt greit, selv
om det ble noen fall i den bratteste delen av fjellet, vi var nede
igjen ved fjorden ca halv fem, akkurat tidsnok til å rekke fergen
tilbake. Kvelden ble tilbrakt som vanlig, denne kvelden med kylling
i pitabrød til middag.
Siste dagen på ski var vi igjen heldige med været. Turen gikk
fra hyttene, forbi et alpinanlegg og hele veien opp på toppen av
Rundtinden på rundt 800 meter. Føret var flott, men mange var litt
slitne etter flere harde dager. Mikael fortalte også om
problematikken med ulovlig scooterkjøring i området som ikke er
ukjent. Dette i forbindelse med en scootersjåfør som lekte seg
oppover. På toppen var det flere som skuet ambisiøst mot en bratt
rygg med flere veldig luftige topper. Vi vurderte å gå på en bre
under disse fjellene, men valget falt på å snu, for å unngå flere
lange bortoverpartier. Utforkjøringen var morsom, med pudderheng og
skogskjøring, der man vekselvis lo av fall, eller kavet i løssnø
eller kratt selv. Mot slutten kjørte vi ned alpinanlegget, der det
var så å si speilblankt. Men alt i alt var dette en super dag. Vi
hadde kaffe og oppsummering av opplegget etterpå, der vi kom med
tilbakemeldinger til Mikael. Alle sa seg veldig fornøyde med
turvalg og alt vi lærte om sikker kjøring. Etter å ha spist pizza,
fikk vi se en intens duell i jalapenospising mellom Camilla og
Stian. I hvertfall gøy for den nøytrale tilskuer.
Tidlig neste morgen pakket vi ferdig, og kjørte buss tilbake
til Tromsø, med en liten rundtur i selve byen. Vi ankom Gardermoen
ca 13.30, og vi kjørte av gårde tilbake til valdres, alle fornøyde
med en fin og lærerik tur.
Skrevet av:
Roy Even Omlid
Tor Olav Berg