Global Village – LatinAmerika
Oppdatert: 12.02.2010 10:42
Tidlig søndag morgen tok vi fatt på den 12-timers lange reisen fra San Pedro til Suchitoto i El Salvador. Vi ble litt engstelige da vi fikk beskjed om å ha litt penger lett tilgjengelig i tilfelle bussen skulle bli stoppet, men alt gikk heldigvis bra.
Suchitoto
De neste par dagene ble brukt til å møte Audun, Vilma og
Sebastian, avslapping ved bassenget, bli kjent i byen og opplading
til landsbylivet.
Landsbyliv
Forventningene var store før vi ble kjørt ut i bushen for å
treffe vertsfamiliene for første gang. Forventningen til standarden
på hus og ikke minst toalett var også i fokus.Vi ble fordelt på de
to ulike landsbyene Hacienda Montepeque og Monseñor Romero, der vi
ble møtt med store smil og åpne armer. Noen tok overgangen til
landsbylivet lettere enn andre, men det tok ikke lang tid før de
fleste fant seg godt tilrette i de nye familiene.Enkelte av husene
gir assosiasjoner til dyrehager, med kalkuner, ender, duer, haner,
høner, kyllinger, kuer, katter, hester, geiter, griser, hunder,
rotter, flaggermus, kakkerlakker, skorpioner og edderkopper mm. Men
landsbylivet har sin sjarm med sitt bedagelige tempo og livsstil
som preges av tankegangen 'mañana mañana.' Vi får også være med og
delta på daglige gjøremål, som klesvask på gamlemåten,
tortilla-bakst og maisinnhøsting.
Dagene i landsbyen går fort, med mye program sammen med både
klassen og familien. En dag gikk turen til fjellet Guazapa, der en
av familiemedlemmene fortalte om sin deltagelse i borgerkrigen som
gerilijasoldat. Vi ble vist gjemmesteder og spor etter krigen
underveis. De fleste av familiene var representert under turen.
Hanne fylte 20 år den 28. januar, noe som selvfølgelig måtte
markeres. I all hemmelighet organiserte begge landsbyene en stor
fiesta, hvor kirken ble pyntet, musikk gjort i stand og piñataen
opphengt i taket. Selskapet ble satt stor pris på, spesielt blant
de minste.
Det var duket for fotballturnering for omkringliggende landsbyer
på lørdagen. FLA stilte opp som heijagjeng for laget til landsbyen
Hacienda Montepeque, som også gikk av med seieren. På kvelden var
det disco, hvor folk i alle aldre tok på seg finstasen. Det ble
ikke spart på noen ting, verken geleen i håret til guttene, frekke
hoftebevegelser eller de latinoamerikanske rytmene. Det rocket godt
i dansefoten og stemningen var på topp. Samtlige fant sin
latino-sjarmør og temperaturen steg så vi nesten savnet kulden på
Valdres.
Else og Lotte
Suchitoto
Tidlig søndag morgen tok vi fatt på den 12-timers lange reisen
fra San Pedro til Suchitoto i El Salvador. Vi ble litt engstelige
da vi fikk beskjed om å ha litt penger lett tilgjengelig i tilfelle
bussen skulle bli stoppet, men alt gikk heldigvis bra. De neste par
dagene ble brukt til å møte Audun, Vilma og Sebastian, avslapping
ved bassenget, bli kjent i byen og opplading til landsbylivet.
Landsbyliv
Forventningene var store før vi ble kjørt ut i bushen for å
treffe vertsfamiliene for første gang. Forventningen til standarden
på hus og ikke minst toalett var også i fokus.Vi ble fordelt på de
to ulike landsbyene Hacienda Montepeque og Monseñor Romero, der vi
ble møtt med store smil og åpne armer. Noen tok overgangen til
landsbylivet lettere enn andre, men det tok ikke lang tid før de
fleste fant seg godt tilrette i de nye familiene.Enkelte av husene
gir assosiasjoner til dyrehager, med kalkuner, ender, duer, haner,
høner, kyllinger, kuer, katter, hester, geiter, griser, hunder,
rotter, flaggermus, kakkerlakker, skorpioner og edderkopper mm. Men
landsbylivet har sin sjarm med sitt bedagelige tempo og livsstil
som preges av tankegangen 'mañana mañana.' Vi får også være med og
delta på daglige gjøremål, som klesvask på gamlemåten,
tortilla-bakst og maisinnhøsting.
Dagene i landsbyen går fort, med mye program sammen med både
klassen og familien. En dag gikk turen til fjellet Guazapa, der en
av familiemedlemmene fortalte om sin deltagelse i borgerkrigen som
gerilijasoldat. Vi ble vist gjemmesteder og spor etter krigen
underveis. De fleste av familiene var representert under turen.
Hanne fylte 20 år den 28. januar, noe som selvfølgelig måtte
markeres. I all hemmelighet organiserte begge landsbyene en stor
fiesta, hvor kirken ble pyntet, musikk gjort i stand og piñataen
opphengt i taket. Selskapet ble satt stor pris på, spesielt blant
de minste.
Det var duket til fotballturnering for omkringliggende landsbyer
på lørdagen. FLA stilte opp som heijagjeng for laget til landsbyen
Hacienda Montepeque, som også gikk av med seieren. På kvelden var
det disco, hvor folk i alle aldre tok på seg finstasen. Det ble
ikke spart på noen ting, verken geleen i håret til guttene, frekke
hoftebevegelser eller de latinoamerikanske rytmene. Det rocket godt
i dansefoten og stemningen var på topp. Samtlige fant sin
latino-sjarmør og temperaturen steg så vi nesten savnet kulden på
Valdres.
Else og Lotte
Suchitoto
Tidlig søndag morgen tok vi fatt på den
12-timers lange reisen fra San Pedro til Suchitoto i El Salvador.
Vi ble litt engstelige da vi fikk beskjed om å ha litt penger lett
tilgjengelig i tilfelle bussen skulle bli stoppet, men alt gikk
heldigvis bra. De neste par dagene ble brukt til å møte Audun,
Vilma og Sebastian, avslapping ved bassenget, bli kjent i byen og
opplading til landsbylivet.
Landsbyliv
Forventningene var store før vi ble kjørt ut i
bushen for å treffe vertsfamiliene for første gang. Forventningen
til standarden på hus og ikke minst toalett var også i fokus.Vi ble
fordelt på de to ulike landsbyene Hacienda Montepeque og Monseñor
Romero, der vi ble møtt med store smil og åpne armer. Noen tok
overgangen til landsbylivet lettere enn andre, men det tok ikke
lang tid før de fleste fant seg godt tilrette i de nye
familiene.Enkelte av husene gir assosiasjoner til dyrehager, med
kalkuner, ender, duer, haner, høner, kyllinger, kuer, katter,
hester, geiter, griser, hunder, rotter, flaggermus, kakkerlakker,
skorpioner og edderkopper mm. Men landsbylivet har sin sjarm med
sitt bedagelige tempo og livsstil som preges av tankegangen 'mañana
mañana.' Vi får også være med og delta på daglige gjøremål, som
klesvask på gamlemåten, tortilla-bakst og maisinnhøsting.
Dagene i landsbyen går fort, med mye program
sammen med både klassen og familien. En dag gikk turen til fjellet
Guazapa, der en av familiemedlemmene fortalte om sin deltagelse i
borgerkrigen som gerilijasoldat. Vi ble vist gjemmesteder og spor
etter krigen underveis. De fleste av familiene var representert
under turen.
Hanne fylte 20 år den 28. januar, noe som
selvfølgelig måtte markeres. I all hemmelighet organiserte begge
landsbyene en stor fiesta, hvor kirken ble pyntet, musikk gjort i
stand og piñataen opphengt i taket. Selskapet ble satt stor pris
på, spesielt blant de minste.
Det var duket til fotballturnering for
omkringliggende landsbyer på lørdagen. FLA stilte opp som
heijagjeng for laget til landsbyen Hacienda Montepeque, som også
gikk av med seieren. På kvelden var det disco, hvor folk i alle
aldre tok på seg finstasen. Det ble ikke spart på noen ting, verken
geleen i håret til guttene, frekke hoftebevegelser eller de
latinoamerikanske rytmene. Det rocket godt i dansefoten og
stemningen var på topp. Samtlige fant sin latino-sjarmør og
temperaturen steg så vi nesten savnet kulden på Valdres.
Else og Lotte
Suchitoto
Tidlig søndag morgen tok vi fatt på den 12-timers lange reisen
fra San Pedro til Suchitoto i El Salvador. Vi ble litt engstelige
da vi fikk beskjed om å ha litt penger lett tilgjengelig i tilfelle
bussen skulle bli stoppet, men alt gikk heldigvis bra. De neste par
dagene ble brukt til å møte Audun, Vilma og Sebastian, avslapping
ved bassenget, bli kjent i byen og opplading til landsbylivet.
Landsbyliv
Forventningene var store før vi ble kjørt ut i bushen for å
treffe vertsfamiliene for første gang. Forventningen til standarden
på hus og ikke minst toalett var også i fokus.Vi ble fordelt på de
to ulike landsbyene Hacienda Montepeque og Monseñor Romero, der vi
ble møtt med store smil og åpne armer. Noen tok overgangen til
landsbylivet lettere enn andre, men det tok ikke lang tid før de
fleste fant seg godt tilrette i de nye familiene.Enkelte av husene
gir assosiasjoner til dyrehager, med kalkuner, ender, duer, haner,
høner, kyllinger, kuer, katter, hester, geiter, griser, hunder,
rotter, flaggermus, kakkerlakker, skorpioner og edderkopper mm. Men
landsbylivet har sin sjarm med sitt bedagelige tempo og livsstil
som preges av tankegangen 'mañana mañana.' Vi får også være med og
delta på daglige gjøremål, som klesvask på gamlemåten,
tortilla-bakst og maisinnhøsting.
Dagene i landsbyen går fort, med mye program sammen med både
klassen og familien. En dag gikk turen til fjellet Guazapa, der en
av familiemedlemmene fortalte om sin deltagelse i borgerkrigen som
gerilijasoldat. Vi ble vist gjemmesteder og spor etter krigen
underveis. De fleste av familiene var representert under turen.
Hanne fylte 20 år den 28. januar, noe som selvfølgelig måtte
markeres. I all hemmelighet organiserte begge landsbyene en stor
fiesta, hvor kirken ble pyntet, musikk gjort i stand og piñataen
opphengt i taket. Selskapet ble satt stor pris på, spesielt blant
de minste.
Det var duket til fotballturnering for omkringliggende landsbyer
på lørdagen. FLA stilte opp som heijagjeng for laget til landsbyen
Hacienda Montepeque, som også gikk av med seieren. På kvelden var
det disco, hvor folk i alle aldre tok på seg finstasen. Det ble
ikke spart på noen ting, verken geleen i håret til guttene, frekke
hoftebevegelser eller de latinoamerikanske rytmene. Det rocket godt
i dansefoten og stemningen var på topp. Samtlige fant sin
latino-sjarmør og temperaturen steg så vi nesten savnet kulden på
Valdres.
Else og Lotte