Global Village – LatinAmerika
Oppdatert: 26.01.2010 10:20
Språkskolens siste dager ble for noen en alternativ og avslappende tid, der enkelte av våre lærere fant ut at strandtur og byvandring i andre byer ble bedre mottatt enn verbtider.
Spesielt Lotte og hennes lærer lot bokene ligge, til stor glede
for Eirin, som sammen med dem fikk en anledning til å være borte
fra sin "julio" (lærer) for en dag og to. Apropos, apropos Eirin og
spanskstudier på stranda, må det nevnes at hun hadde store
problemer med all sittende aktivitet tiden derpå, grunnet lav
solfaktor og stor tro på den forsiktige karibiske solen.
Fredagen hadde vi graduation, riktignok uten hatter og svarte
klær, men med taler og diplom. Hvor fornøyd lærerne var med
fremgangen sa de ingenting om, men de smilte og takket for besøket.
Deretter reiste flere av de shoppingglade til Santiago eller
Panajachel der tusenlappene ble brukt på markedet. En annen gruppe
brukte tiden på kanotur på innsjøen. Som vanlig var nesten hel
klassen samlet på stedets mest avslappende lokale, ZooLah, på
kvelden, der den lokale
sjokolade-kanel-kardemomme-andre-krydder-bollen rogalach og andre
desserter ble konsumert for siste gang. Lørdagen tilbrakte
flertallet ved bassengkanten eller på hesteryggen. Det må nevnes at
også her har flere tatt lett på bruk at solkrem, og timer i sola
endte med diverse rødheter. Det var også stor pågang hos en lokal
symann som produserte skjørt og kjoler i fleng denne dagen. Lørdag
kveld møtte en spent gjeng opp til hemmelig arrangement arrangert
av Inger og Manuel. Det viste seg å være varmt saunabad. Her ble
det servert pizza, til stor glede for alle oss som har spist bønner
og stekte bananer i to uker. Stearinlysene brant i flere timer før
de siste kom seg opp av badet. Ettersom avreise neste dag var
planlagt til tidlig, måtte avskjed med familiene skje på
kvelden.
Klokken 06.00 møtte nesten hele klassen opp presis. Denne gangen
med unntak av Else og Pia, som grunnet upresis tuctuc måtte dra
bagasjen gjennom hele byen. "Grov"brød, kremost og nutella ble godt
mottatt som frokost på båtturen over til Panajachel. Der fikk vi en
enorm mengde bagasje lastet inni en egen innleid minibuss, før vi
selv tok plass i transporten til El Salvador. Nesten 11 timer tok
det før vi kom fram til Suchitoto, med kun små problemer ved
grenseovergangen. Martine ble beskyldt for å være mulig terrorist
grunnet manglende stempling fra Guatemala ved et tidligere besøk.
Med det ordnet seg etter hvert.
Timene gikk i ordlek, musikk og mye søvn. Deretter møtte vi Audun
og Vilma til middag. Vi bor for øyeblikket på et fredssenter med
stort klosterpreg, klosterhage og vakker gudstjenestemusikk om
morgenen.
Hasta luego, Pia&Åsne, (solveig&Håkon)