Bratt friluftsliv - Himalaya

Oppdatert: 20.10.2011 23:52

Blogg skrevet av Endre. "En aldeles nydelig fullmåne viste seg for oss da vi satt opp teltene. Den lyste godt for oss denne natten"

Forhåpningsfulle satt vi alle i minibussen som skled litt bortover den snøføkete veien på vei til parkeringsplassen rett nedenfor Knutshø. Vi tok på oss de fullpakkede sekkene og så litt over kartet, før vi satte i vei i en meget fin ettermiddagssol og litt nysnø i terrenget. Stemningen var veldig god med prat og sang i alle kategorier. Etter vel tre timers gange ankom vi omsider campplassen i Leirungsdalen. Vi satt opp de tre teltene våre på et flatt og fint parti. Noen av toppene som kunne være aktuelle på turen, kom til syne innover i dalen. En liten elv rant også like nedenfor så vann var ubegrenset ved leirplassen. En aldeles nydelig fullmåne viste seg for oss da vi satt opp teltene. Den lyste godt for oss denne natten.

Neste dag var det friskt i været med et par minusgrader, og jeg vil ikke akkurat beskrevet det som behagelig å gå ned til elven for å vaske kjeler og fat og hente vann til frokosten. Det var fint vær i dag, litt skyet lenger oppe i fjellene, men flott sol og høstkulde ved campen. Ikke alle hadde like varme soveposer med seg og det ble en så godt som søvnløs natt for noen.

Da frokosten var spist startet vi turen opp mot toppene. Litt lenger oppe ventet sterk vind og snøføyk, men dette stoppet ikke oss. Etter en liten matbit og noe varmt å drikke var vi klar til å ta fatt på et litt mer krevende terreng. Mer snø ble det og store steiner med sprekker måtte vi passe oss for. Solen viste seg fra sin sterkeste side over oss og det ble en behagelig temperatur mens vi gikk. Snømengden var overraskende på denne tiden av året. Flere steder kunne det være en meter og kanskje mer da vi sank til livet når vi beveget oss oppover. Vi kom etterhvert til breen nedenfor Kvassryggen som var den første 2000 metringen vi skulle ta i dag. Vi tok på oss stegjern og gjorde klar isøksen. Jeg tror alle sammen hadde lengtet stort etter å komme seg på isbre igjen. Og ekstra spennende var det at et fint lag med nysnø hadde dekket store deler av sprekkene. Vi måtte bevege oss veldig varsomt på linje der førstemann måtte stikke tuppen av isøksen ned for å sjekke om det var trygg is eller nysnø som dekket en sprekk. Vi kom oss like hel over og en kjapp matpause måtte avlegges på andre siden. Vi fortsatte oppover og noen fikk satt sine laglederegenskaper på prøve. En kort samling om hvilken rute som var tryggest opp på kvassryggen ble avlagt og enig som vi var fant vi ut at høyre side av toppen var den tryggeste ruten. Etterhvert var også Kvassryggen 2071 m.o.h besteget og en fornøyd gjeng stod på toppen i en vind som nesten rev alle over ende. En fantastisk utsikt over Besshøe, Surtningsue og Besseggen kunne nytes. Helt fantastisk!

Neste mål var Høgdebrotet, som med sin skarpe egg kunne ses fra Kvassryggen. Den kraftige vinden gjorde at vi balanserte sidelengs bortover som om det skulle ha vært en fuktig kveld på byen. Det ble en liten utfordring og gå trygt oppover eggen med is, snø og meget sterk vind. Med litt lagarbeid hjalp vi hverandre opp og vi fikk følelsen av at vi hadde kommet opp eggen som et lag. Videre bortover mot topppunktet fikk vi klarsignal til å være førstemann. Og løping i 2200 meters høyde i en halv meter med snø merkes på pusten, og hvertfall når Hannes kommer og sier vi er på feil topp. Noe han fant ut senere at vi ikke var. Men toppen nådde vi hvertfall og Høgdebrotet 2226 m.o.h var erobret. Været ble en virkelig fiende her oppe på Høgdebrotet da tåken og vinden ikke lot oss erobre flere topper. Med sterk vind og store anstrengelser i stor høyde hele dagen begynte vi å kjenne at vi hadde brukt krefter. En deilig følelse. Med motvind og en lang marsj i mye snø ned til campen begynte noen å kjenne det litt i knær også.

Det er en spesiell sjarm det å gå nedover fjellet med vind, snø og føyk mot kroppen og vite at man har besteget en 2000 meters topp. Og bedre blir det bare å tenke på at vi har tatt to. En god middag bestående av pølse og potetmos var på sin plass og gjorde godt.

Vi sto da opp dagen etter og pakket sammen alt utstyr, sa hadet til Leirungsdalen for den gang og satte kursen mot bilen. Nede i dalen ble det etterhvert et meget pent vær og lunsh i strålende sol, med flott utsikt over fjellene vi hadde vært på var fantastisk. Med god stemning og litt snøballkrig på veien tilbake var alle veldig fornøyd med turen og hatt det veldig kjekt.

Jeg tror alle har hatt sitt å lære fra denne turen, men hvis jeg skal trekke fram noe vi sammen har fått litt bedre innsikt i er det at vi er forskjellig og at det krever sitt fra alle i gruppen om vi skal klare å være en enhet på en fjelltur. De fleste har fått merke dette der de har fått prøvd seg som lagleder i gruppen. Det er en jobb som vi alle kan slite med. Man lærer mye om både de andre i gruppen og ikke minst deg selv bedre når du ligger i fronten og skal bestemme alt. Nøkkelordet vil jeg si er MEDMENNESKELIGHET. Det at vi tenker på andres behov og ikke bare på ens eget er det viktigste for at vi skal kunne bestå som en enhet på fjellet. Og skal vi få det til krever det god kommunikasjon og innsats fra alle der de på sin måte kan bidra best.