Global Village – LatinAmerika
Oppdatert: 21.01.2011 19:31
¡Hola!
No er vi ferdige med forste veka her i San Pedro, og er godt i gang med spanskundervisninga. Vi syns alle at det gaar straalande, men om vi klarer aa gjere oss forstaatt er ei anna sak.
San Pedro er ein liten og koselig pueblo, som ligg rett ved
innsjoen Lago Atitlán. Sentrum av byen er prega av at her er mange
spraakstudentar og andre alternative (..og litt rare?) folk. Sidan
vi bur hos lokale familiar, kjem vi naert innpaa kvardagen
deira, og laerer mykje om korleis livet her er. Dagane
vaare er kontrastfylte og vi ser store forskjellar mellom
korleis turistane har det, og korleis dei nye familiane vaare lever
litt lenger oppe i byen. Mange av spraaklaerarane er ivrige til aa
fortelle om haaplaus politikk og harde arbeidsdagar. For mange av
oss er dette forste motet med ein litt hardare verklegheit.
I tillegg til spanskundervisning, har vi kvar dag vore med paa
mange aktiviteter. Nokre av kveldane
arrangerer spraakskulen seminar og filmar om for eksempel
mayakulturen og borgarkrigen. I tillegg har vi vore paa fleire
ekskursjonar med Audun som guide. Mellom anna har vi
besokt ei kaffeplantasje som er i gang med fairtrade-sertifisering.
Der fekk vi laere om prosessen fra busk til ferdig kaffi, og
fekk smake paa verdens beste kaffi! Ein annan dag spelte vi
fotballcup med ungdommar i eit prosjekt som spraakskulen driver,
Niños del Lago. Sjolv om fotballferdigheitene varierte litt, vart
det ein hard kamp.
Laurdagen hadde vi fri fraa skulen og hadde meldt oss paa ulike
aktivitetar. Ein gjeng drog paa fjelltur paa ein liten topp som
heitte Indian Nose, etter den karakteristiske forma. Paa toppen var
det utkikkstaarn med ei fantastisk utsikt. Guiden kunne fortelle
indianerlegender om ein gravplass der ein kunne be om eit lenger
liv, viss ein nerma seg slutten. Heimturen var ein opplevelse i seg
sjolv, alle elevane tett stua saman paa lasteplanet paa ein liten
lastebil, nedover ein humpete og smal veg. Krava til
sikkerheit er ikkje saa store i dette landet, kan ein vel seie.
Nokre andre elevar fekk brutt 3000m-grensa, paa vulkanen, San
Pedro, som ligg rett bak byen. Etter aa ha staatt opp klokka fem om
morgenen fulgte tre harde timar rett opp gjennom skogen. Skogen var
reine jungelen. Vi fekk slenge oss i lianer og guiden hadde nyleg
var observert baade puma og jaguar. Heldigvis var utsikta absolutt
verdt strevet! Vi fekk med oss soloppgangen paa vei opp og fraa
toppen kunne vi sjaa heile lagoen. Sidan vi hadde begynt saa
tidlig, fekk vi ogsaa med oss ein nydeleg kajakktur over vatnet der
vi bada og kosa oss i sola. Somme var litt modigare enn andre, og
hoppa fraa klippene, minst 10m!
Sondagen tilbragte vi i den litt storre byen, Panajachel. Der fekk
vi provd oss paa Canopy, taubaner oppe i dallsida. Det var nok
mange av oss som var litt sjelvande daa vi kasta vi oss utfor
forste bana, men utsikta og folelsen av aa henge i lause lufta ti
meter over tretoppane, var fantastisk! Etter aatte baner kom vi ned
til starten igjen, fulle av adrenalin og med masse kule bilder som
bevis. Ettermiddagen brukte vi paa det store, fargerike markedet,
der vi fekk testa ut spanske gloser og pruteferdigheiter. Baaten
tilbake over innsjoen var full av fargesterke vesker, hengekoyer,
sjorter og haremsbukser.
Med saa masse aktivitetar, vert vi litt trotte mot slutten av
dagen. Og kveldane brukar vi stortsett til aa teste ut
dessertmenyen paa dei ulike restaurantane. Vi er litt ueinige i
dommen, men forelopig ligg vel sjokoladevulkanen paa ZooLa som ein
favoritt.
Un abrazo de Guatemala!