Hundekjoring - Alaska

Oppdatert: 13.04.2011 00:22

Endelig var det tid for Alaska! - The Last Frontier

21.03.11

 

Da var det endelig tid for våres store Alaska tur. I dag sto vi opp klokka 05.00 for å dra til flyplassen. Vi kjørte i disse småflyene, som reagerte på hvert minste vindkast. Det tok en god time Fairbanks til Bettels. Her fikk vi et godt og varmt siste måltid, før det bærer ut i villmarken. I Bettels får vi for første gang møtt hundene vi skal bruke. Når vi endelig kommer på sleden etter mye moro i start område.

-                    Sindre

22.03.11

Andre dagen på tur. Dagen startet med vekking klokka 08.00, så fôring av hunder og første ned pakking av leir. Deretter pakker vi vår egen slede og gjør oss klare til dagens etappe. Sporet er veldig bra, temperaturen er veldig bra og sola skinner hele dagen. Det er litt variasjon på sporet, noen små fjelltopper å bestige, store deler med skog, daler og åpne områder.

Jon Olav som alltid er så hjelpsom fikk mye overlast i sleden. Ved enkelte partier på sporet mister han kontrollen på sleden og veltet opptil flere ganger. Ved lunsjen måtte han gi litt vekt til Solveig sin slede, så det ville gå mye bedre. Hver dag ved lunsjen spiser vi alle mountain house. Dagen på sleden går veldig fort, like ved 15.00 tiden var det på tide med leir. Da tar fleste parten på seg truger og tråkker opp plass til å slå opp lavvo, koke vann, lage middag og Sindre (the fireman) fikser alt som har med bål å gjøre. Han får alle i gang med å hente ved. På kvelden koser vi oss med stort bål.

-                    Linn Kristin

23.03.11

Dagen begynte som de fleste andre dager, ned rigging av leiren. Dette blir vi egentlig bare flinkere og flinkere på. Over natten hadde det også kommet noen cm med snø. Snøen fortsatte å dale ned den første timen med sledekjøringen, dette ga seg etterhvert og himmelen holdt seg og temperaturen var veldig grei. Vi kjørte opp langs noen fjellsider for å unngå store mengder overvann, men til slutt måtte vi krysse elven og overvannet måtte bestiges. Heldigvis var det ikke mye, rundt 10 cm. Alle kom seg hele og relativt tørre over elva og alle hundene var supre! Etter at elva var beseiret var det ikke langt til campen. Der gikk rutinene som vanlig og kvelden ente som vanlig med bålkos foran Sindre, Even og Arne Olav sitt gigantiske bål. Nok en herlig dag her i Alaska.

24.03.11

Denne dagen hadde en rolig start, for mens Brent og John var ute for å lage nye løyper, satt resten av oss og slappet av på leirplassen. Grunnen til at det var lagd nye spor var for å unngå så mye overvann som mulig. Vi hadde lenge hørt at dette var den delen av løypa med mest overvann, det vil si vann som ligger over isen. Så vi var alle spente på hvordan dette ville gå. Da de kom tilbake betrygget de oss med at det var overkommelig. Hva nå det skulle bety...

Været denne dagen var for øvrig helt fantastisk, med strålende sol og temperaturer med rundt 0. Like etter at vi startet møtte vi på overvann, og fant fort ut at det ikke var noe å være redd for. Tvert i mot var det veldig gøy! Etter overvannet fulgte en stund med flate løyper i det fine været. Plutselig kjørte vi ned i en liten dal med en utlagt elv med overvann. Brent hadde lagt om løypa med en bratt bakke til venstre for å unngå dette overvannet. Men da ble det en liten utspredning i gruppa, så ikke vår kjære lærer Jon Olav dette og gledet noen av sine elever ut i det kne høye overvannet, noen våte føtter ble det, men alle fortsatte med godt humør! En liten stund etter, møtte vi på en flokk caribou (villrein) som ble redde og sprang ut i løypa rett foran oss, til vår store begeistring.

Resten av turen ble brukt til å plukke med seg trær fra kanten av løype mens vi sto på sleden (med fare for å miste sleden), og ta det helt med ro frem til campen. Den var delvis kjørt opp med snøscooter, så vi slapp å tråkke opp med truger.

Resten av kvelden ble brukt til å hente mye ved, koke vann, sette opp lavvo, tørking av klær og kos rundt bålet. Det var stjerneklart og ned mot -30C, og flere av oss så aurora.

-                    Arne Olav

25.03.11

Dagen startet med frosne og våte sko, noen av oss fikk ikke på skoene våre etter den kaldeste natten vi har hatt så langt. Dette løste vi fint ved å ta skoene våre i telte til guidene våre eller badstuen som de liker å kalle det, og endelig forsto vi hvorfor telte harr fått det kallenavnet. Utenfor ser telte deres  ut som et romskip og innenfor er det like varmt som en varm sommerdag i Norge, litt for varmt for vår smak.

Etter en rolig start på dagen satte vi ut på tur. I dag gikk store deler av turen til å kjøre over vann og is, noe som var knall gøy, mye slææding og mye glis er fine stikkord.

I dag skulle vi til hytten Iniakuk Logde. Folk gledet seg veldig til å komme til hytten å spise annen mat en mountain house (real turmat), tørke klær og mest av alt sove inne.

I dag fikk vi oppleve noen fantastiske utsikter, spesielt på slutten av dagn, når vi kjørte over et enormt vann i midten av en enorm dal. Med caribou (villrein) overalt. Flere tusen caribou er ikke å ta i. Foran, bak og ved siden av sleden. Like etter var vi fremme ved hytte, her var det knallfint, vi ble mottatt med god mat og hyggelige mennesker.

-                    Even

26.03.11

Vi våknet på hytten, var ganske godt å slippe å måtte gå ut i kulden fra soveposen og begynne å pakke ned leir. Frokosten var klar når vi kom ned fra soverommene. Burritos, eggerøre, pølser, frokostblanding og hjemmelagde kjeks. Forresten var det en del som våknet av sterke blinkende lys midt på natten, vi tror muligens det var en ufo eller russere. 10.10, Jon Olav, Sindre og Anders har dratt ut for å bestige det 1600moh høye fjellet utenfor på truger. Resten sitter på hytten å spiser.

-                    Kristin

27.03.11

Vi våknet til snøvær og det snødde hele dagen. Siste dagen på hytta og vi fikk god frokost, smørte oss en sandwich vi kunne ha med på tur. Alle sammen byttet slede, de som kjørte stor slede bort til hytta, byttet til liten slede og omvendt. Da vi kjørte over vannet var det tusen caribou og det var skikkelig fascinerende. Da vi kom frem til leirplassen var det å finne frem ved til fellesbålet. Lavvoene sto opp fra fredag da vi forlot plassen. Det var ikke så kaldt ute, men de fleste fyrte som bare det inne i lavvoene. Har funnet ut at hvis vi har hetta på lavvoen når vi fyrer blir det veldig varmt. Inne hos teltlag1 var det nærmere 40 varmegrader. Ganske digg. Selv om det ble for varmt til å sove.

-                    Jeanett

28.03.11

Våknet til en litt overskyende himmel, men det ga seg utover dagen. Kjørte videre mot neste leirplass med ivrige og fornøyde hunde og nydelig vær. Kom til leirplassen mens det var fint vær og god tid til å sette opp lavvo og slappe av før mørket kom.

Resten av kvelden gikk med å kose seg i lavvoen med god varme fra ivrige lagkamerater, som forstrekte varmen framfor kulde i lavvoen.

-                    Silje

29.03.11

Ny dag og vi skal dra videre til ny leir. Det meste har blitt en rutine og vi sto opp 08.00 som vanlig. Litt kjølig i lufta og er for det meste overskyet. Vi startet med fôre hvert våres team, og da ble alt gjort klart til å dra videre til neste leir.

Jeg sto ganske langt bak i rekken på spannet så jeg fikk med meg at alle kom seg fint ut fra leirplassen. Det var starten på en ny dagstur.

Vi opplevde igjen litt overvann, og vi hadde en stor nedoverbakke som alle gjennomførte med stil. Det ble noen knall og fall, mens noen andre slapp unna. Vi mestret oss alle frem til neste leir, og ingen ble våte av overvannet. Så alle var i god behold. Igjen ble det vanlig rutine med å sette opp leir, få i seg mat og kose seg resten av kvelden. I morgen blir det er ny dag med samme rutiner, men en lenger dag på slede som vil si 5 mil.

-                    Vilde

30.03.11

Ny dag i dag og vi skal videre til ny leir. Det snødde fælt i dag. Vi sto opp klokka 08.00 og gjorde oss klare til å kjøre 5 mil på slede, men først måtte vi ha frokost både til oss og hundene. Da vi spiste vi ekstremt mye bacon og det var godt det. Etterpå matet jeg hundene til meg og Jon Olav. Til slutt pakket vi ned lavvoen, primus og resten av fellesutstyret og tingene våre i sleden. Etter det gjorde vi hundene våre klare, og etter at Brent snakket om turen så reiste vi av gårde. Turen var fin, men det snødde og blåste en del så det var ikke så behagelig, men dert gjorde ikke allverdens noe, fordi det som teller var at selve turen var flott og det var den. Så etter 5 mil var vi fremme til den siste leieren.

-                    Benedicte

31.03.11

Den siste dagen på tur, våknet vi opp til den kaldeste morgenen vi har hatt -30. Jon Olav dro fleste parten av oss opp kl 8, eller som vi senere fant ut var at kl er 07 45 når Jon Olav Vekker oss. Jon Olav og tid har aldri vert en god combo. Vi pakket sledene og gjorde oss klare til den siste dagen på sleden hvor vi hadde 5.5 mil foran oss. Vi startet på turen cirka halv 10 og dro av sted mot Dalton Highway. Turen dit besto av 28 engelske mil på veien der ice road truckers blir filmet, Men dem så vi ingenting til. Veien besto av, litt flatt, litt ned og litt opp. Føltes ut som om vi kjørte i ring alt såg så likt ut. Ved Lunsj så fikk fleste parten av di små sledene en ekstra hund til, som gjorde at tempoet på hele gruppa var mye jevnere. Den Kjekkeste delen av veien var den utrolig lange nedoverbakken hvor det bare var og surfe på skuter matta, holde balansen og sist men ikke minst holde seg på sleden. Når vi kom fram til bilene som skulle transportere hundene tilbake til Brent, skjedde alt så fort. Plutselig var alle hundene lastet inni bilen, og det var rart og tenke over at turen faktisk var over. Fleste parten sto der i små sjokk og skjønte ingenting. Når alt var klart til og dra så stappet vi oss inn som sardiner inni en liten minibuss. Som skulle kjøre oss tilbake til Fairbanks. Vi satt trangt og godt og tror ikke at noen ble kalde i det hele tatt i løpet av buss turen mens vi kjørte. Fleste parten av klassen sovnet med engang vi satt oss inn. Så kom den 6 timer lange bilturen med masse fin natur og fjell, men tror de fleste i klassen kun fikk med seg innsiden av øyelokkene sine. Noe som var vanskelig og overse var de lange gass rørene (Alaska Pipelines) som strakk seg langs ved fjellveggene. Vi kjørte over Yukon river hvor det bare finnes 4 broer får å krysse denne elva. Vi var så heldige og fikk kjøre over den eneste som befinner seg i Alaska. Vi møtte også på en tam ravn på bil turen som het Odin  som koste seg på taket av bilen og ventet spent om vi hadde noe mat og gi den.

Når vi endelig kom fram til Fairbanks hadde ingen av oss soveposer, siden de lå i bilen til Brent som befant seg 2-3 timer bak oss.  Da var det bare og finne det man hadde for å gjøre sovingen rett på gulvet enda mer behagelig. Dun Jakker ble brukt som dyne og klær ble brukt som pute. De fleste i klassen med engang de traff gulvet og sovnet inni en dyp velfortjent søvn. Turen har vert lang men perfekt!

-                    Miriam

01.04.11

Oppvåkningen i dag var veldig spesiell. Vi ble våknet opp av en veldig høylytt fløyte, og dette var Jon Olav sin måte å vekke oss på. Vi bråvåknet med dunjakkene over oss, siden tingene våre lå i Brent sin bil i natt.

Bagene kom med Brent sin bil rundt kl. to, men soveposen forble nedpakket siden dette var siste natta i Fairbanks. Dette var vår siste dag i Fairbanks, før vi dro tilbake til Norge, men vi skulle ikke kjøre til flyplassen før kl. 23.00, så vi hadde fremdeles litt tid igjen. Vi er nå i brakken til Brent som vi hadde vært i helt begynnelsen av turen.

Vi startet med frokost, og våres store høydepunkt i dag er at vi skal til et vaskeri og dusje! Vi har ikke dusjet på 2 uker så nå er det jammen på tide at vi alle blir rene igjen. Vi hadde et lite problem og det var transporten. Vi hadde to biler med 5 seter så vi hadde ikke plass til alle. Så første runde var med Brent, der fire stykker ble med slik at de kunne dusje først. Jeg var ikke en av de første så jeg måtte fint vente med flere andre elever som begynte å bli like utålmodig med å komme seg av gårde og dusje. Alle ville virkelig dra å få dusjet. Så dro Jon Olav med 4 andre elever og jeg var fortsatt ikke den som ble med. Så kom Brent og skulle hente flere elever og da ble jeg med. Da var det to personer som manglet og Jon Olav hentet de to siste rett etter at jeg hadde blitt med Brent og noen flere elever.

Når jeg og de andre kom frem til vaskeriet måtte vi vente litt, siden det enda var litt kø. Mens jeg satt der å ventet kom folk ut nyvasket og rene. Alle fikk dusjet og ble virkelig glade. Det var nok litt uvant men vi satte stor pris på det likevel.

Når alle var ferdige gikk vi til en restaurant for å spise lunsj. Sjokolade milkshake var veldig populær blant oss i klassen. De fleste ente opp med burger eller andre retter som var litt standard, men vi koste alle med den gode maten.

Etter det dro på matbutikk for å handle litt snacks til hjemturen. Vi var der i ca 1 time før vi dro tilbake og da måtte vi dra flere runder slik at alle kom seg tilbake til Brent sin brakke.

Da var det på tide å pakke til hjemveien. Alle klarte få pakket ned sakene sine, men denne gangen var det noen som delte kolli eller hadde mer ting i bagene sine. Folk begynte å små bekymre seg om bagene deres veide for mye. Vi hadde to timers tid til å pakke og slik som meg brukte den ene timen på å lukke glidelåsen på bagen jeg hadde. Jeg fikk hjelp av både Sindre, Arne Olav og Miriam og til slutt så klarte vi å lukke bagen min. Det tok sin tid. Alle begynte å bli ferdigpakket, men vi ville alle sjekke vekten på bagene våres.

Klokka ble 19.00 og da var det en liten avskjedsmiddag. Alle fire guidene våres kom og vi skulle alle spise pizza. Brent hadde tatt med seg en vekt så vi fikk alle veid bagene våres og noen hadde litt for mye i bagene sine, så da var det bare å få om pakket litt på sakene sine.

Resten av kvelden koste vi oss. Dette var tross alt siste kvelden med guidene så vi snakket og koste oss med pizza og brus til klokka nærmet seg 23.00. Vi tok avskjed med John, Josh og Thom før de dro. Så kjørte Brent og Jon Olav oss til flyplassen. De måtte igjen kjøre flere ganger siden vi var så mange, så når alle var kommet seg til flyplassen tok vi avskjed med Brent.

---------------------

Da starter reisen hjem til Norge. Noen ville veldig gjerne bli litt lenger i Alaska, men det blir godt å komme tilbake til Norge.

Flyruta er som følger. Fairbanks - Seattle - Paris - Oslo. Deretter venter tre timer i buss før vi ankommer Valdres.

Når vi stod på flyplassen i Fairbanks var det mange av oss som hadde to kolli grunnet mye ekstra bagasje. Vi var usikre på hvor dyrt det egentlig kom til å bli å ha med oss en ekstra kolli, men vi var heldige og slapp å betale. Flyturen til Seattle gikk ganske så kjapt unna for de fleste da mange sovnet ganske fort. For de av oss som var våkne var det et flott nordlys å se på utsiden av flykroppen.

Vel framme i Seattle måtte vi vente i hele åtte timer før neste fly til Paris. Den flyturen tok ti timer og vi håpet på like gode seter som vi hadde forrige gang vi fløy så langt. I Paris ble vi tatt "godt" imot av en vekter som hadde lyst på fire nye karabinere. Bortsett fra at det var litt kjipt å miste de rett før siste flyet og at det var ganske stress med liten tid før flyet skulle lette, var det en flott gjeng som var gira på å komme hjem til Norge.

Vel framme på Gardermoen var det bare å plukke opp bagasjen & stikke en tur innom taxfree for å handle litt billig godteri/sjokolade før vi venta et par timer til på at bussen til Valdres skulle reise.